Linker

Det er snart ikke mennesker igjen på landsbygda.

På slutten av 1700-tallet bodde om lag 9 prosent av Norges befolkning i byer. I dag bor rundt 50 prosent av verdens befolkning i urbane områder, og de spår at dette bare vil øke og øke. Norge skiller seg dessverre ikke nevneverdig ut. I løpet av femti år spås det at tallet vil øke fra 50 prosent til 66.

Det at mennesker flytter seg som en stim med japanske turister fra rurale til urbane områder er ikke noe nytt fenomen. Før ble åker og jordbruk erstattet med fabrikker og industri, nå ler byfisene av bygdekinoen.

På bygda råder det varme fellesskapet av slektninger og naboer, de velkjente skikkene og en fundamental trygghet. Der går livet sin vante gang, velprøvd, sikkert og tradisjonsbundet, slik det har gjort det i uminnelige tider. Folk velger å forlate dette for en by som tyter over av all slags umoral, særlig av ustyrlig sex, lovlige og ulovlige rusmidler, egoisme, politisk usømd og skurkestreker. Der friheten står steilt mot tryggheten, individet mot kollektivet, moderniteten versus tradisjonen, det nye og usikre står mot det gamle og sikre. Folk menger seg sammen i et stort konglomerat, hvor avstanden mellom husene er akkurat stor nok til å sette gjerde i mellom. På bygda bor man så langt fra naboen at vi ikke ser annet enn utelysene om natta. Det er ikke dermed sagt at stemningen naboene i mellom ikke er god, for det er den nemlig.

Den spredde norske bosettinga har alltid vært en viktig del av den norske livsformen, og ikke minst en av årsakene til mangfoldet i den norske kulturen. Mange mener at sentraliseringa, med det tempo en ser i dag, vil kunne ødelegge denne kulturarven. I dag sliter mange kommuner i Norge med lavt innbyggertall. Årsakene til hvorfor mange bryter opp fra bygde-Norge for å bosette seg i mer sentrale strøk, er mange.

Globaliseringa av handelen med varer og tjenester skaper nye utfordringer for bygde-Norge. Allianser mellom bedrifter på tvers av landegrenser og kontinent fører til økt konkurranse innenfor de fleste bransjene. For å bedre sin konkurranseevne prøver bedriftene ofte å plassere seg på den mest gunstige plassen. Det vil si den plassen der de kan drive mest effektivt. I mange tilfeller vil det være i nærheten av en by. Bedriftene skaper nye arbeidsplasser, og trekker folk mot byen.

I Søvestens utgave fra 13. januar 2004 kunne man lese at Hemne Kraftlag BA, i en alder av femtito år, ønsket å bidra med fem millioner kroner til lokalsamfunnet i Hemne. En investering i infrastruktur og kommersiell virksomhet, kalte de det. Styreleder Ingvar Nilsen forklarte at dette var et håp om å bidra til et livskraftig lokalsamfunn. Målet skulle bli å skape noe som gir arbeidsplasser og økt aktivitet i Hemne. Bredbåndsutbyggingen i kommunen ble trukket fram som et eksempel på investeringer i infrastruktur, et prosjekt innbyggerne i kommunen nyter godt av.

Hemne Kraftlag BA har vokst seg til å bli en av Hemnes store og solide hjørnesteinsbedrifter. Samtidig som det er gjevt å kunne trekke fram et slikt eksempel på et unikt engasjement fra en bedrift i lokalsamfunnet, er det skummelt med tanke på at andre kan bli utelatt. Men her har vi ikke tenkt å stenge noen ute.

Innledningen kunne virke nokså pessimistisk. Vi bekymret oss for at det snart ikke er folk igjen på landsbygda. Men takket være interessen og det uvurderlige og eksepsjonelle engasjementet fra både bedrifter, organisasjoner og mannen i (øra)gata, vil Hemne fortsette å vokse og utvikle seg, både som internasjonal arena og lokalsamfunn.

Her gir vi deg linker til det brede spekteret av bedrifter, lag, organisasjoner og virksomheter for øvrig som holder lokalsamfunnet vårt livskraftig.